Carol Isaacs er skaper av animasjonsfilmen The Wolf of Baghdad

På 1940-tallet var en tredjedel av Bagdads befolkning jøder.

I løpet av et tiår hadde nesten alle 150 000 blitt utvist, drept eller rømt. Denne vakre, ordløse tegnefilmen er både et portrett av Carol Isaacs familie og av jødene fra Bagdad. Isaacs sier: «Finnene har et ord, kaukokaipuu, som betyr en følelse av hjemlengsel etter et sted du aldri har vært. Jeg har bodd to steder hele livet; England hvor jeg ble født og den tapte verden til min irakisk-jødiske familie.»

Carol Isaacs er britisk og etterkommer av irakiske jøder. Hun spiller både keyboard og trekkspill og er aktiv musiker innen pop- og verdensmusikken. Hun har besøkt Jødisk Kulturfestival tidligere sammen med London Klezmer Quartet, som spiller tradisjonell klezmer, jødisk folkemusikk med røtter i Øst-Europa.

I tillegg har hun turnert over hele verden med mange internasjonale kjente artister, inkludert Sinéad O’Connor (Irland), The Indigo Girls (USA) og Ahmed Mukhtar (Irak). Også kjent som tegneserieskaper av The Surreal McCoy (publisert i New Yorker, Spectator, Private Eye). Hun har også skapt og tegnet The Wolf of Baghdad som vi nå viser på Jødisk kulturfestival.

Ny sjanger Filmen representerer ifølge Isaacs en ny sjanger som kalles «motion comic». Du ser først en side på skjermen og tegningene våkner så til liv en etter en. Disse bildene er akkompagnert av musikk, vanligvis jødisk-arabisk musikk med fokus på irakiske, jødiske melodier. Denne musikken blir også vanligvis fremført live på visninger av filmen, som med gamle stumfilmer. Og Isaacs, som selv er en meget habil musiker, er vanligvis også en av dem som spiller.

Den rike og ofte glemte jødiske historien i Midtøsten

The Wolf of Baghdad er Isaacs første såkalte grafiske roman og avviker fra hennes tradisjonelle arbeid med tegneserier, som har en tendens til å være mer fokusert på satire og humor. Men den forteller også en mye mer personlig historie.

«The Wolf of Baghdad handler om livet til hennes jødisk-irakiske familie i Bagdad, fortalt gjennom familieanekdoter,» understreker Isaacs. «Det er stort sett ordløst, ispedd familieminner og erindringer om de gode tidene før de må forlate hjemlandet.»

Isaacs’ familie ble tvunget til å forlate Irak under en voldelig jødeforfølgelse på 1940-tallet som markeres som begynnelsen på slutten for den irakiske jødedommen. Denne kalles Farhud og er et faktum hun mener ikke er allment kjent, ifølge et intervju med henne i Jerusalem Post fra 2022.

«Det har vært mye representasjon av jødenes erfaringer i Europa, men ikke i Midtøsten. Mange mennesker vet ikke at det eksisterte jøder i Midtøsten. Jeg tenkte at det var på tide for oss å fortelle historiene våre. Vi var en tredjedel av befolkningen i Bagdad på 1940-tallet. Jødene hadde stor kulturell betydning og levde ganske lykkelig,» forteller hun.

Betydningen av Bagdad og den rike irakiske jødiske arven er tydelig i Isaacs sitt arbeid, selv om hun ikke har vært der selv.

«Familien min snakket egentlig ikke om Bagdad og hva som fikk dem til å reise. Det var alltid dette idealiserte stedet, og jeg hadde en rar nostalgi etter et sted der jeg aldri har vært”, sier Isaacs.

Men den rike historien om jødedommen i Midtøsten stopper ikke i Bagdad, og Isaacs nyeste verk forteller en ny historie som befinner seg enda lenger unna, selv om den er like personlig.

Den kaller hun «Burma by Accordion» der hun fokuserer på en tur til Myanmar, tidligere kjent som Burma, hvor mange jøder flyktet til fra Midtøsten, inkludert en av hennes slektninger, hvis historie vil bli fortalt sammen med hennes egen.

«Den følger historien til en av min fars fettere som måtte flykte da japanerne invaderte Burma» ifølge Isaacs. «Han flyktet fra Mandalay uten annet enn klærne sine og et trekkspill i hånden, og gikk gjennom jungelen til India. Ingen fra familien min er der nå, men de var glade og hadde et flott liv der. Dette er et element i historien min», forteller Isaacs.

Kilde: Jerusalem Post

Innledning og samtale om filmen. På engelsk.